– Fikk drømmen på sølvfat

GRÛNERLØKKA: – Jeg vokste opp hos mormor og begynte å strikke da jeg var fire år. Vanlige strikkepinner var for store for meg, så jeg fikk bruke de pinnene man setter i hårruller til å strikke med, ler gründer Siv Lind.

Første november i år gikk hennes store drøm i oppfyllelse. Det var dagen hun åpnet dørene til den lille butikken «Mormors Kommode» i Thorvald Meyers Gate 18.

Hoppet i det

– Jeg fikk et tips om dette lokalet fra en som visste at jeg var på utkikk. Det første jeg tenkte var: «Hjelp, skal jeg virkelig gjøre dette?», men når du får drømmen servert på et sølvfat, kunne jeg ikke gjøre annet enn å hoppe i det, sier den blide nordlendingen.

Omgitt av kremmerhus med engler, levende lys, hjemmestrikka sokker, småblomstret servise og egendesigna klær til store og små, sitter Siv med symaskinen sin og bobler over av entusiasme.

Moteklær til Barbie

– Da jeg var liten fikk jeg små tøybiter av mormor som jeg sydde dukkeklær av. Barbiene mine ble fort utstyrt med moteriktige slengbukser, kjoler og jakker. Mamma er dessuten utdannet på kjole og drakt, så jeg fikk min første kjøpebukse da jeg var tolv år. Du kan jo si at jeg har fått det inn med morsmelka, forteller Siv.

Hun hadde jobba som frisør i 26 år, da hun måtte omskolere seg.

– Jeg bestemte meg for å ta et år på Søm og design på Folkeuniversitetet. Pluselig satt den gamle kjerringa på skolebenken, fleiper hun og ler hjertelig.

Etter en praksisperiode hos den anerkjente designeren Cecilie Melli, begynte hun å jobbe på Symaskinhuset i Oslo sentrum.

– Men det ble litt kjedelig å selge knapper etterhvert, innrømmer hun.

Og til slutt dukket altså drømmelokalene opp på Grünerløkka. Siv kunne endelig begynne for seg selv.

Mormorkoselig

– Alt lå lagra i hodet mitt fra før av, så jeg visste akkurat hvordan jeg ville ha det og hvilke merker jeg ville ta inn. Jeg ville ta tida litt tilbake og ha det koselig og lunt. Det skulle være mormorkoselig, sier hun og peker bort på den ene veggen der gammeldagse kort henger på rekke og rad.

– Kortene arvet jeg fra mormor, som hadde fått det av sin mor igjen. De er fra så langt tilbake som 1800-tallet. Jeg plukket ut de fineste og reproduserte dem til julekort og bilder, forklarer Siv.

Og det er ikke bare mormor som har bidratt i butikken til Siv, det gjør også lokalsamfunnet på Andøya, der hun vokste opp.

– Disse sokkene er det gamle damer på Andøya som strikker. Mamma kjøper de for meg og sener dem hit. En venninne kom med tre fulle esker med hekla ting. Alle hjelper til og jeg har fått masse god respons fra folk som kommer innom, sier hun fornøyd.

Den magiske skuffen

Siv går bort til en massiv kommode i tre og marmor.

– Jeg måtte jo ha mormorkommoden, sier hun og trekker ut nederste skuff der en loslitt teddybjørn, en gul and, en dukke og diverse plastfigurer titter fram.

– Jeg vet jo alt om hvordan unger napper mamma i armen og vil ha oppmerksomhet når man er ute på handletur. Derfor bestemte jeg at nederste skuff skulle være til ungene, sier hun og peker på en boks på bordet med twist oppi.

– Og så får de en twist i hver hånd, da, sier hun blidt.