BARE TOVE: Tove Bøygard har tidligere gitt ut plate sammen med søsteren Anita Bøygard. Torsdag presenterer hun soloplata si på Buckleys i Arbeidergata. FOTO: NILS SKUMSVOLL

«Åling» fra Enerhaugen

Tove Bøygard flytta fra Ål som 17-åring. På plata som kommer denne uka lengter hun hjem til småbruket hvor hun tilbragte barndommen...

Annonse

TØYEN: Som barn satt Tove dypt konsentrert mens hun lytta til Dolly Parton på platespilleren.

– Dolly var helt klart den største, og er det vel på mange måter fortsatt. Det var hun som fikk meg til å høre på country, lenge før det ble en «stuerein» sjanger her til lands. Det var helt naturlig for meg å velge country da jeg begynte å skrive musikk, forteller hun.

– Eller alternativ country da, for de der ute som er veldig opptatt av å skjerme sjangrene, legger hun leende til.

Vemodig

Og selv om Tove Bøygard uten tvil er en blid jente er plata, som bærer musikerens eget navn som tittel, vemodig.

– Den er nok det, selv om det finnes noen gladlåter der også. Dette er en veldig personlig plate, som handler mye om det å tenke tilbake på åra som har gått, og lengselen etter det som engang var. Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på å besøke hjembygda mi Ål og det lille gårdsbruket der jeg hadde mine barndomsår.

– Er det derfor du synger på kav halling?

– Jeg har det med å skifte mellom to dialekter i min dagligtale. Enten er det halling eller så er det en bred utgave av Oslo øst. Jeg har jo tross alt bodd på Enerhaugen i temmelig mange år. Jeg synes det passet best med hallingdialekt i denne sammenhengen, sier Tove.

Artisten har jobbet med rusomsorg i en årrekke. Også dette har hun skrevet om på en av låtene sine.

– Låta heter «Nederst ved bordet». Det er egentlig en tekst inspirert av Håkon Lie. En mann jeg har og hadde stor respekt for, og som jeg også hadde gleden av å oppleve ved flere anledninger. Han var den første som introduserte meg for den setningen. At man må huske å ta vare på dem som sitter nederst ved bordet. Det synes jeg er utrolig godt sagt.

Tekst og bilder

Jeg bare stod igjen i Schweigaards gate og visste at der dro han jeg aldri kommer til å glemme...

Ved siden av plata følger en liten bok med en kort tekst om hver enkelt låt.

– «Vårspigjil« har jeg kalt heftet. Det betyr vårspeil, og er det motsatte av tittelen på en av låtene på plata som heter «Vinterspigjil». Den handler om å fryse ned hjertet sitt, noe som kan ramme mennesker i utkant-Norge. Personer som må velge å fryse ned hjertet sitt og leve med at de må skjule legningen sin for sine sambygdinger. De må legge hjertet på is, i et vinterspeil.

Alle ting kan snu

Men det er ikke bare minner fra bygda Tove har skrevet om i sangene sine.

– Låten «Alle ting kan snu» handler om en eldre dame jeg stadig har lagt merke til i de mange åra jeg har bodd på Enerhaugen. Hun har alltid vært velkledd, ofte i sterke farger. Hun har gått med et sånt lite ovnsrør i bånd, og gjerne sammen med en venninne. Men så ble hun plutselig gående alene. Jeg tenkte mye på henne. At hun kanskje hadde mistet venninna si. Det var rett og slett litt trist det hele. Men så plutselig observerte jeg henne sammen med en mann. De så veldig forelska ut. Det synes jeg var utrolig fint. Alle ting kan snu, avslutter Tove.

Torsdag spiller Tove Bøygard sanger fra sin feske plate på utestedet Buckleys i Arbeidergata.

 

Annonse