Punk fra dalstrøka

LØKKA: – Du kan vel egentlig si at det er et slags riksmål fra gata vi synger på, sier SnübleFot. På kav østfoldsk. Heldigvis spiller han ståbass.

For PearlyCatz synger på halling.

– Pörly Cat skriver til og med tekster på halling nå, sier rotekte hallingdøl, Tove Troll fornøyd om bandkollega Pörly Cats innsats for å bevare bandets sjargong.

Tok litt tid

For det er hallingdialekten som brakte PearlyCatz fram til den rykende ferske plata, "Hallingpünk".

– Vi to kommer fra Hallingdalen, og det var vel egentlig først når vi fant ut at vi skulle synge på halling at vi fant en knagg, forklarer Tove Troll om seg selv og søsteren SötZmurf – også kjent som søstrene Bøygard.

Søstrene ble kjent med resten av bandet i Blitz-miljøet allerede på 80-tallet, men først rundt årtusenskiftet var PearlyCatz et faktum.

– Det kom en del barnefødsler og hjernerystelser innimellom, så det tok litt tid med plata, men nå er den her, og vi har allerede fått strålende kritikker i Hallindølen (lokalavis i Hallingdal, journ. anm.), sier Pörly Cat fornøyd.

Image

Og kanskje ikke så rart.

– Vi fant vårt rom å være i. Ting låter så mye bedre på halling. Så nå stemmer vi i Hallingdal også, forteller Küla.

– Javel?

– Ja, vi skatter dit også, legger han til, og hadde det ikke vært for at gjengen ser så herlig komfertable ut i en sofa på Parkteatret, hadde det vært vanskelig å vite om de var seriøse. Image er tydeligvis viktig, men når det kommer til musikken er det lite som minner om nasjonalromantikk og stille dalfører.

– Det ljomer i huet når vi spiller, og vi bryter nok en del hemmelige regler i folkemusikken, sier Pörly Cat, og forteller at bandet har tatt i bruk et spesielt våpen i kampen om publikums gunst.

– Vi bruker både stev og punkmunnharpe. Jeg tror aldri det har vært noen som har brukt det før, forteller hun, og gjør nok en gang journalisten usikker på om dette er seriøse greier.

– Det er mye useriøs moro. Vi spiller alle sammen i masse andre band, så PearlyCatz er mest for å ha det moro. Vi hadde lyst til å gjøre noe litt useriøst, men også noe som var morsomt og kult, sier Küla, som blant annet er bedre kjent som Kula uten tødler i band som Valentourettes og Frank Znort Quartet.

– Det at vi holder på med masse andre ting samtidig er det som inspirerer oss, forteller han.

Men selv om det er useriøs moro som preger både intervjusitasjoner og bandøvelser, er gjengen nå altså plateklare. Og har man gitt ut plate må man ut og spille.

– Det er det som er målet. Vi vil ut å spelle låtene våre. Men vi begynner å jo å bli litt opp i åra alle sammen, så det blir vel ikke noen lang turné akkurat, sier Küla.

– Men hva med Hallingdal? Blir det miniturné dit?

– Åja, dit skal vi, smiler Tove Troll, før journalisten takker for seg.

En siste hilsen

– Eller har dere kanskje en siste hilsen til fansen?

– Kjøp plata?, foreslår Tove Troll.

– Kan ikke du avslutte med noe morsomt, Küla, du pleier alltid å ha noe å si, sier Pörly Cat.

– Jeg synes i grunn jeg har sagt nok nå, jeg, parerer Küla.

Nå stemmer vi i Hallingdal. Vi skatter dit også

Küla

Publisert søndag 02. november 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert søndag 02. november 2008 kl. 00:00.