Revyen som ingen kunne målbinde

Elvebakkenrevyen 2008 under navnet Prinsessa som ingen kunne målbinde, leverte akkurat det navnet tilsier: et rent eventyr.

Et samlet inntrykk av hele forestillingen kan beskrives med publikums reaksjonen på slutten av forestillingen. Det ble en, fullt fortjent, ti minutter lang stående applaus.

Denne kvelden kunne et fullsatt auditorium bevitne en forestilling der absolutt alt fungerte utmerket. Flinke skuespillere som gjennomførte alt på sitt beste, herlig tekst, bra kostyme og ikke minst fantastiske musikknumre. Bra!

Kongelige

Handlingen ligger ikke så langt i framtiden. Prinsesse Ingrid Alexandra feirer sin 18-årsdag, sammen med sine kongelige foreldre Mette Marit og Haakon Magnus.

Bak i kulissene lurer den onde prinsesse Ragnhild og konspirerer for å overta makten. Når Ragnhilds giftige eple tar livet av kongen og dronningen, står Norge på randen av et regimeskifte.

Den unge Ingrid Alexandra sliter med selvtilliten og prinsesse Ragnhild kommer tilbake til landet for å bli valgt som president.

Eventyr og atter eventyr

Hele handlingen er fint brodert med mange ulike eventyr, alt fra norske folkeeventyr med Espen Askeladd, til Snøhvit. Underveis er det stappfullt av små men viktige skikkelser fra kjente fortellinger Tiny Tim som kolportør for Se og Hør («Se de crazy bildene. «), snakkende møbler og speil og mye annet.

At politiinspektøren som skulle etterforske kongeparets bortgang minnet inspektør Derick passer også inn i dette bildet.

Det innholdsrike manuset hadde mye å by på. Noe av det morsomste var rykteflommen over Europa, laget i beste Monty Pythons ånd. Tyskere som marsjerer og skyter budbringere, arrogante franskmenn og koreanske Mental I Ill, er direkte ubetalelige.

Denne gjennomgående scenen virket som en krysning mellom Monty Python og Alo, Alo på sitt beste. Det er en hyggelig overraskelse å se at selv dagens generasjon klarer å dra noe ut av slik type humor og tilpasse det sin tidsalder.

Stor tempo

At forestillingen, som gikk i et forrykende tempo ble en suksess er det liten tvil om. Dette var kongelig humor på sitt beste!