– Gleden er på din side

GRØNLAND: Førstkommende fredag åpner nemlig Per Runte Vatne sin maleriutstilling på Galleri MAP i Tøyengata 32, og i følge galleristen er altså «gleden på din side».

Vatne er for veteran å regne i norsk ekspressiv malerkunst og han har sin utdannelse fra Kunsthøyskolen i Trondheim, Statens Kunstakademi i Oslo og Gerrit Rietveld Academie i Amsterdam.

Som om ikke det var nok er han også gammel skihpper. Han vet å ta sats i riktig øyeblikk med andre ord, og dette gjelder i aller høyeste grad også for hans malerkunst.

– Noen ganger blir svevet langt, det virker nesten evigvarende: Enkelte av maleriene har han drevet og malt på siden 1970-tallet, han ser stadig rom for tilføyelser og fargekorreksjoner: Slik drømmen eller hverdagen heller ikke ønskes avsluttet ved ett bestemt øyeblikk, er også maleriet en like nærværende og levende følgesvenn for Per Rune, forteller gallerist, Mari-Ann Pettersen i en pressemelding om utstillinga.

Og for galleristen er utstillinga mer personlig enn mye annet, faktisk så personlig at hun i et øyeblikks impulsivitet skrev følgende innlegg, tilegnet maler – og tidvis sportsmann – Per Rune Vatne.



Jeg er dritlei av sport!

Jeg er dritlei sport i alle former. Hjemme hos oss står nemlig TV på om det er OL, VM, EM, NM, Cupmesterskap, seriemesterskap eller rett og slett bare en innledende runde til ett eller annet.

Det står på når det er fotball, langrenn, hopp, curling, sykkel, håndball, bare nevn en idrett så står vårt TV på.

Dette skyldes ikke meg, men min kjære ektefelle.

Når jeg konfronterer han med dette sier han bare at «du skal vite hvor mye jeg ofrer». Han mener nemlig, og jeg tror han på det, at han går glipp av noe fordi han velger ut det han vil se. At han kunne sett mye mer dersom han, som han sier «ikke skulle tatt hensyn».

MEN så kommer det rare:

det hender, jeg må innrømme det, at jeg liker noe av det jeg ser på sportssendingene. Da muligens av en helt annen grunn enn min kjære, men pytt pytt. Det hender nemlig at jeg ser det estetiske i idretten. Råskapen, viljen og ikke minst noen utrolig estetiske sammenføyninger av linjer.

På TV får en sendt disse vakre detaljene, flæsjet raskt over skjermen. Det hjelper ikke alltid å fryse et av disse bildene heller, det blir stivt. Jeg har selv sittet i timevis og prøvd å fange disse bevegelsene ned på papiret ved hjelp av enkle streker. Det er vrient.

Da jeg kom over Per Rune Vatnes bilder første gang ble jeg straks og med en gang paralysert av bevegelsen. Han klarer å få frem den estetiske rørligheten som normalt ikke lar seg «fryse». Utøveren står ikke lenger stille, han lever.

Wow, endelig har min kjære og jeg en fellesnevner innen idrett.

Takk Per Rune Vatne!