– Jeg har til og med drømt: Nina Helen Sølling og Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk tilbrakte natta på gata. – Jeg hadde ikke overlevd dette livet, sier Sølling. FOTO: ANDREAS LINDBÆK
Kjøp bilde– Jeg har til og med drømt
Årets første regn falt i morgentimene over Egertorget. Samtidig våkna deltakerne på «Oslo Sleepover» etter en mildt sagt annerledes natt.
– Jeg har til og med drømt: Jarle Fagerheim sov seg gjennom store deler av natta, men innrømmer at gatelivet nok er mye tøffere enn det han fikk oppleve. FOTO: ANDREAS LINDBÆK
Kjøp bilde
– Jeg har til og med drømt: Morgenrøyken var god å ha etter en kjølig, fuktig og lang natt på gata. FOTO: ANDREAS LINDBÆK
Kjøp bilde
* Etter filmvisninga ble Oslo-folk inviterert til å sove ei natt på Egertorget i arrangementet «Oslo Sleepover». * Til sammen 25 personer tok utfordringa og tilbragte hele eller deler av natta på gata.
«Oslo Sleepover:»
* Torsdag kveld hadde filmen «Uteliggernes sang», som handler om de rusavhengie Charlie, Kent og Claes, utendørs premiere på Egertorget.
* Filmen er regissert av Mali Finborud Nøren, og vises også på Nrk, 30. mars.
EGERTORGET: – Vi kan ikke annet enn å kalle dette en suksess, sa initiativtaker til «Oslo Sleepover» Thomas Svane Søndergaard i 06-tida fredag morgen.
Trøtt var han dog. Kald også, men mest av alt fornøyd med vel gjennomført arrangement.
– Det har vært en del folk innom og det var litt aktivitet når «Tre brødre» stengte, men det har gått veldig greit, sier han.
Noen fulle folk var innom, noen kastet flasker, noen tisset opp etter husveggene, mens langt de fleste forbipasserende kikka nysgjerrig på banden i soveposene. Andre igjen kom bort og slo av en prat, og mange ga sin støtte til markeringa.
God stemning
Og stemninga var god blant deltakerne på Egertorget til tross surt og fuktig vær.
– En god morgen? Det er i alle fall en veldig tidlig morgen, jeg er aldri oppe så tidlig, smiler en morgenfrisk, Kjersti Kalvåg.
Da Østkantavisa møtte henne tidlig torsdag kveld var hun spent på natta under åpen himmel, midt på Oslos paradegate. Åtte timer seinere var hun imidlertid ganske fornøyd.
– Jeg synes det har gått greit. Jeg har ligget under tre dundyner, men det gjør jeg hjemme og. Det har vært kaldt, men jeg synes det er en så viktig sak og jeg har prata med så mye folk, sier hun.
Se bilder fra «Oslo Sleepover»
– Du snorka!
En etter en våkner deltakerne til live. På det meste var de 25, på morgenkvisten er det drøyt ti igjen.
– Har det vært en god natt?
– Mest av alt har det vært en sosial natt, sier Nina Helen Sølling fra Foreningen for human narkotikapolitikk,s om for en ekstra piff i oppvåkninga av blitzen fra Østkantavisas utsendte fotograf i fleisen.
– Ja, det var flott, smiler hun.
– Men søvn da, hva ble det med den?
– Jeg har sovet litt, sier Sølling, og får raskt bekreftelse fra sidemannen Arild Knutsen.
– Du snorka!
Annerledes
Snorking, altså. En liten diskusjon bryter ut over liggeunderlagene hvorvidt det var den eller den som hadde snorka. Andre hadde opplevd andre nattlige sysler.
– Jeg har sovet nesten hele tiden, jeg har til og med drømt, jeg, forteller Jarle Fagerheim, som likevel innrømmer at natta blir noe annerledes enn hjemme i egen seng.
– Jeg tror nok dette er noe ganske annet enn det uteliggerne opplever. Vi har tross alt ligget på et trygt område, sier Fagerheim.
– Hadde ikke overlevd
For »Oslo Sleepover» stilte med egne vakter, området de sov på var klarert med politiet. Her ble ingen jaget, de hadde varme klær, dyner og soveposer, og ikke minst – de hadde langt fra med seg alt de eier og har, slik Oslos gatefolk har.
Likevel ble det en liten prøvesmak på livet på gata.
– Det var mye lyder! Veldig mange lyder jeg ikke tenker over til vanlig, sier Fagerheim.
– Ja, jeg var mest redd for den feiebilen, jeg lå sånn her, sier Sølling og trekker opp beina.
Gatefeierne ble litt for nærgående for noen og enhver.
– De feide oss omtrent på beina, bekrefter Knutsen.
– Men alt i alt – frister det til gjentakelse?
– Jeg hadde ikke overlevd dette livet, sier Sølling, og for støtte av initiativtaker, Thomas Svane Søndergaard.
– Du vet, man sier man kjenner igjen en narkoman, men det er ikke heroinet som gjør at de ser sånn ut, det er dette livet. Livet på gata, sier han.
