Den spanske arkitekten argumenterte for «Lambda» på en pressebriefing mandag.
Kjøp bilde- Oslos nye postkort
Arkitekt Juan Herreros kom til Oslo for å redegjøre for de unike mulighetene som ligger i «Lambda», det nye Munch-museet.
Rådhusplassen: Herreros sitt arkitektfirma vant som kjent arkitektkonkurransen om nytt museumsbygg for Munch og Stenersen i Bjørvika. Mandag inviterte Oslo kommune til presseseminar for å belyse de ulike sidene av prosjektet - og for å imøtegå mye av kritikken som har fremkommet i media - under overskriften «Utskjelt og misforstått». Arkitekten antydet at han har havnet i samme situasjon som Munch en gang var:
– Munch kjempet i sin samtid for å bli forstått, folk skjønte ikke kunsten hans. Her i Oslo var kritikken sterkest. Likevel donerte han kunsten sin til Oslo kommune. For uten byen, kunne ikke Munch vært den personen han var, argumenterte Herreros.
Han tror mye av kritikken bunner i frykten for det ukjente.
– Dette er som «new cuisine». Liker du det eller ikke? Denne bygningen er jo noe helt nytt, sa han.
Kritikervant
Herreros la stor vekt på de unike mulighetene Lambda og resten av Bjørvika vil gi Oslo for fremtiden. Lambda blir bare et av mange ledd i en omfattende «kulturløype».
– En fantastisk bygning på et fantastisk sted. Dette er ikke et isolert tårn. Aktiviteten inni bygget er en del av det urbane livet rundt. Den vil trekke til seg folk. Her vil folk forstå Oslo både fra topp og fra bunn. Hele området blir unikt i verdensmålestokk, skrøt spanjolen.
En del av kritikken går på at Lambda angivelig er en kopi av et hotell i Las Palmas.
– Den bygningen er mer som et tårn, en skyskraper. Veldig annerledes enn Lambda, som er i kontakt med naturelementene, argumenterte han videre.
Han minnet om at svært mange andre bygg i Oslo er høyere enn hans, og at det faktisk er lavere enn barcode-rekken. Lambda blir ikke synlig fra bysiden, men vil markere seg fra sjøsiden. Den skygger heller ikke for Ekebergåsen, ifølge arkitekten. Herreros tilbakeviste kritikken som går på at Lambda tar for mye hensyn til byutvikling, og ikke kunstformidling.
– For oss har Munch alltid vært det viktigste elementet. Men akkurat som Munchs bilder er unike, vil vi lage et unikt bygg.
At det blir reaksjoner, har ikke overrasket arkitekten.
– Jeg er nok mer overrasket over energien som legges i kritikken. Vi ønsker at energien brukes på å utvikle bygningen på en positiv måte, var Herreros svar til kritikerne.
Og han er ikke uvant med å provosere. At kritikk kommer, ser han som en del av medie- og kommunikasjonssamfunnet.
– Vårt arkitektbyrå har arbeidet i Spania siden 80-tallet. Den gang var landet i en sterk forandring fra det gamle mot det nye. Alle nye ting ble en provokasjon. Så vi er godt trente på dette. Men vi jobber for fremtiden, istedet for å skue tilbake til historien, vektla han.
– Vi er ikke redde. Kritikken er et «push» som gir oss energi til å jobbe hardere, føyde han til.
For isolert
Kritikken har også vært for endimensjonal, mener mannen bak Lambda.
– Bygningen kan ikke sees isolert. Her har man podium, restaurant på toppen, barneaktiviteter, kino, innendørs plaza og offentlige møtepunkt, kaffehjørner. Den gir unike muligheter for de besøkende. Og det er ikke et glassbygg, men laget av mur, sa Herreros.
Ikke minst er sikkerheten godt ivaretatt for Munchs kunst.
– Kunsten befinner seg i «bunkere» som kan låses av, sa han til de fremmøtte.