PRISBELØNNET: Trond Gjellum har forsket i innvandrerungdoms strategier for å bli synlige. FOTO: MARION JULIUSSEN
«Skulle bare skremme’n»
Tidligere i år ble Trond Gjellums masteroppgave i sosialantropologi belønnet med 50.000 kroner av Oslo kommune. Den handler om innvandrerungdom som skremmer omgivelsene.
GAMLE OSLO: Overskriften er et sitat fra oppgaven hvor et blikk fra en etnisk norsk gutt var nok til at en av Trond Gjellums informanter hisset seg voldsomt opp på en utdanningsmesse i Oslo.
Masteroppgaven bygger på intervjuer og observasjoner av fire gutter i 14-16-årsalderen med minioritetsbakgrunn. Dette er gutter som Gjellum kjenner godt, både fra feltarbeid og som lærer gjennom mange år på ungdomsskoler på østkanten.
De er ikke kriminelle, men ser ofte opp til «de store gutta» som er tøffe, fryktløse og uten respekt for loven.
Og de liker å bruse med fjærene og skremme folk.
LES OGSÅ: – Jeg var den jævligste av de jævlige
«Den farlige innvandrergutten»
– Er det morsomt å skremme?
– Ja, det er nok det, svarer Trond Gjellum som forklarer at det også er en måte å få makt og kunne kontrollere ute på gata.
Å være den farlige innvandrergutten blir en slags erstatning for det de ikke har; trygghet og tilhørighet i det norske samfunn. De føler at de ikke blir sett og respektert som andre nordmenn. Så velger de det negative fordi det får raskt effekt; folk blir redde.
De opptrer som kriminelle uten å være det. Gutta velger feil strategi, er korttenkte og ser ikke rekkevidden av hva de driver med, mener Gjellum.
Paradokser?
– Dine informanter klager når folk vurderer dem i forhold til deres opprinnelige kultur. De er norske og vil være nettopp det, sier de. Men når det gjelder begreper som «ære» og «respekt» ser det ut til at de holder på sine egne kulturelle verdier? Et paradoks?
– Dette er vanskelige spørsmål. Det er ikke tvil om at de bruker sin annerledeshet for å få makt når det passer dem. Men hva som er kultur og hva som ikke er det, er ikke så lett å finne ut av.
– Du skriver at nordmenn har sterotype oppfatninger av disse gutta. Men når man leser oppgaven din er det tydelig at det gjelder like mye den andre veien. For eksempel guttas oppfatninger av ungdom fra Oslo vest?
– Ja, det er riktig. Vi må være klar over at det er grunnleggende menneskelig å tillegge ukjente ulike egenskaper. Sånn er vi bare, mener han og legger til at det er viktig med kunnskaper om akkurat dette.
– Imamens rolle ovedrevet
– Hva skal til for å forebygge problemene blant innvandrerungdommen?
– Ungdom trenger tydelige voksne som tør å stille spørsmål uten å dømme. Dette gjelder foreldre, ungdomsarbeidere, helsesøstre og andre. Vi trenger flere oppsøkende tjenester, flere lavterskeltilbud for ungdommen.
En annen ting er at samfunnets forventninger til og bruk av imamene er feilslått politikk. Vi må ikke gjøre islam til en så stor faktor, mener Gjellum.
– Jeg mener; når drar vi etnisk norske inn presten når vi har problemer med ungdommene våre?
